Jeg har ny jobb. Starter med helt blanke ark på et nytt sted, i en ny organisasjon, med nye kolleger og et nytt kontor. Utsikten fra vinduet er annerledes enn før. Stolen jeg sitter på ikke den rette, men jeg setter det opp på lista over ting jeg skal ordne. Jeg går i møter og hører på hva som blir sagt, kommer med innspill som ingen har hørt før, kanskje er det litt godt med noen som ser ting i et nytt perspektiv?
Jeg skyter fra hofta og prøver å være meg selv. Men hva er egentlig det? Hvem er jeg? Som stadig gjør en innsats i nye prosjekter, får nye arbeidsoppgaver og utfordringer, og som ikke (ennå) passer inn i et satt system, hvor regler og retningslinjer og rundskriv fra ledelsen er hverdagslige innslag – og en del av arbeidsmetodikken. Jeg er frilanser, prosjektpotet, uavhengig journalist. Med årelang erfaring fra ulike fagmiljøer og en master i tverrfaglig kommunikasjon.
Nå starter et nytt kapittel. Og jeg skal lære å tilpase meg organisasjonen, samtidig som jeg bevarer min egen integritet, og kreativitet.
Sånn sett har jeg fått drømmejobben. For det er dette jeg brenner for. Å skrive, å fortelle. Jobbe i team, formidle nyheter og fagstoff ut til en støre masse og skape enda mer debatt og engasjement rundt stoffet jeg presenterer. Tar bilder av. Fremsnakker. Og kommuniserer. Markedsfører. Og vekker nysgjerrighet. Hos et publikum. En målgruppe. En nyansatt? Ett eller annet sted der ute i den store verden. Akkurat som meg.
Kjersti Lunden Nilsen 